SERVERINGSMÅTER

De 4 serveringsmåtene:

Fransk servering: Her byr du frem fatet til gjestene og de forsyner seg selv.

Engelsk servering: Her legger du maten på til gjesten. Fra fatet over på tallerken.

Russisk servering: Her er maten anrettet på fat. Du legger maten over på tallerken, og dette gjøres på et servicebord ved siden av gjestens bord.

Amerikansk servering: Her mener vi tallerkservering. Maten blir lagt opp på tallerken av kokkene på kjøkkenet.

DEIGER

Gjærdeig: søt og salt + rullede deiger (winerdeig)
Rulled deig: winerdeig og butterdeig
Rørte masser: Smør og sukker (formkaker, eplekaker)
Piskede masser: Sukkerbrød, rullekaker (piskede egg og sukker)
Forklitrede masser (varmebehandlet): Vannbakelse og kransekaker.

KJÆRNETEMPERATUR VED STEKING

Storfe/okse ; 55 °C – 60 °C
Sau/lam/kalv ; 60 °C - 70 °C
Svin; 62 °C - 80 °C (ovnen)
Fisk; 50 °C - 60 °C
Fugl; 69 °C - 70 °C
Reinsdyrbiff; 55 °C - 80 °C

MARINERING

Kjøtt, fulg : 6-24 timer
Fisk : 1 time
Skalldyr : 30 minutter
Flat fisk : 20 minutter

3 viktige ting å huske under marinering!

Syre ; gjør kjøttet mørt
Olje/meieriprodukter; smører
Krydder; setter smak

SERVERINGSLÆRE

Hva en servitør bør kunne innen råstoff og produksjon:

1. En servitør skal utføre arbeidet i samsvar med kvalitetsstyringssytemet som er etablert på området.

2. Klargjøre lokalet og omsette og servere mat og drikke i samsvar med metoder som gjelder for resturant- og matbransjen

3. Sørge for at det er orden i lokalet, god ventilasjon, hverken for kald eller for varm luft.

Hva en servitør bør kunne innen kosthold og livstil:

1. Vite hva en gjest kan spise/unngå hvis gjesten har noen allergier.

2. Vite hva som er magert på menyen og hva f.eks en gravid/nybakt mor kan spise uten at dette går utover barnet.

3.Servitøren bør ha god kunnskap om hva som inneholder i maten og hva det inneholder i drikkevarene.

Hva en servitør bør kunne innen bransje,fag og miljø:

1. Kunne forstå fagutrykkene som brukes i resturant- og matbransjen.

2. Vite hvordan man jobber som serivør uten at man ødelegger rygg og løfter diverse ting, feil.

3. En servitør bør også kunne førstehjelp og hva man f.eks bør gjøre hvis en gjest blir kvalt av maten, brenner seg kraftig eller skjærer seg.

4. Vite hvordan oppvaskmaskinen, kassaapperaet, bankterminal og div andre ting man bruker i en resturant, brukes.

FETT

Ulike fettyper:

Animalsk fett:

- Fett fra dyr
- Kjøtt og meieriprodukter inneholder animalsk fett
-Mettet fett, og blir sett på som mindre nyttig enn flerumettet fett

Vegetabilsk fett:

- Fettet fra planter
- Det finnes i ; avokado, raps og oliven
-Er bra for kroppen

Marint fett:

-Kommer fra fisk ol
-Får du i deg for mye av dette kan du få i deg for mye skadelige transfettsyrer
-Marint fett bør du få av kjøtt og melk, og unngå industielle bakeverk

Fett er bygd opp av: 1 glyserol og 3 triglyserid

Gi eksempler på matvarer med ulike typer fettsyrer:

Matvarer med mettet fett: Ingen dobbeltbindinger mellom karbonatomene.

-Meieriprodukter (smør, melk osv)
-Kjøtt

Matvarer med enumettede fettsyrer: En dobbeltbindig mellom karbonatomene.

-Matolje/margarin (planteolje/plantemargarin)
-Fisk

Matvarer med flereumettede fettsyrer: To eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene.

- Omega-3 fettsyrer fra fisk
-Soyaolje, Olivenolje
-Soyamargarin

I norsk kosthold er det mye mettet fett. Det er ønskelig at andelen flerumettet fett øker.

Fisk inneholder mye hardt mettet / transfett fett.

Sjokolade inneholder vegetabilsk fett.

KRAFT

Kraften består av:

- Bein/avskår
- De 4 store brunes (lør, purre, gulrot, sellerirot)
- Bouquet garni (krydderkvast)

De deles inn i to hovedgrupper:

- Brune krafter
- Lyse krafter

Brune krafter:

Får/lamme kraft (4-6t)

Vilt kraft (2-8t)

Storfe kraft (6-8t)

Svinekraft (4-6t)

Brun kalvekraft (6t)

Lyse krafter:

Lys storfekraft (6-8t)

Lys kalvekraft (6t)

Høns/kyllingkraft (3t)

JEVNINGER

Jevninger kan deles inn i 3 grupper:

- Kalde jevninger
- Varme jevninger
- Legeringer

Kalde:

Kalve jevninger er ofte et stivelsesmiddel som er utrørt i kaldt vann. Det er viktig at denne blandingen er godt utrørt og uten klumper når den skal tilsettes til den væsken som skal jevnes.
Arrowrot, maizena, potetmel og hvetemel.

Må IKKE kokes eller settet i kjøleskapet.

Dette kalles toppjevninger fordi den tilsettes på slutten av koketiden.

ARROWROT:

Denne jevningen brukes til å jevne sauser og supper som skal være helt klare/blanke. Den skal kokes

HVETEMEL:

Hvetemeljevningen inneholder ikke fett og gir derfor lite smak. Vi bruker den helst til å jevne feit kraft i f.eks fårikål, sjy fra fete steker o.l. som ikke er klare.Den skal kokes

MAISMEL:

Jevning av maismel brukes vi til klare supper og sause, puddinger og enkelte dessertsauser. Maismeljevning gir ikke et klart resultat i klare sauser og supper. Den må derfor bare brukes til supper og sauser som er godt bruneDen kan kokes

POTETMEL:

Potetmeljevning brukes til jevning av fruktgrøter og kompotter, saftsauser og saft,bær og fruktsupper. Den må ikke kokes. Dersom den kokes, blir massen seig. Jevningen tilsettes ved en tempratur like under 100 grader. Den skal ikke koke opp etter av jevningen er tilsatt.

Varme:

Varme jevninger nyttes til og jevne sauser og supper. De er vanligvis laget av margarin ( smør ) og hvetemel. For å få bort melsmaken, lar man melet frese i margarinen til jevningen er noe lysere. Til brune sauser og supper blir melet og smøret brunet sammen for å gi både smak og farge.
De varme jevningene kan deles inn i:
- Brun jevning (bruning)
- Lys jevning

Lys jevning:

Lys jevning brukes til å jevne hvite og lyse supper som bechamel og veloutèsauser og de lyse, jevnede suppene.

Margarinen og hvetemelet freses sammen i kjelen til blandingen har fått noe lysere farge.

Brun jevning:

Brun jevninv nyttes til å jevne brune sauser og supper.

Smelt smøret og brun det til det får en gylden brun farge. Rør inn hvetemelet og reduser varmen til svak varme. Ta bruningen av pannen når den har fått en fin og gylden brunfarge.
NB! Bruningen må ikke bli brent. Dersom bruningen blir brent, vil suppen eller sausen også få en brent smak.

LEGERING:

Å legere en saus eller en suppe, vil si å tilsette fløte eller en blanding av eggeplommer og fløte like før servering. Sausen eller suppa blir da tjukkere og smaken blir fyldigere. Fløten tykner og jevner bedre hvis du koker den inn før legering.

Innkokt kremfløte:

Brukes til kremsupper og purèsupper.
Kan kokes

Kremfløte blandet med eggeplomme:

Brukes til veloutèsupper og sauser
MÅ IKKE KOKES

NB!
En suppe eller saus som er legert med en blanding av fløte og eggeplomme, vil skille seg dersom den kokes etter legering.

FISK OG SKALLDYR LANGS NORSKEKYSTEN

FISK OG SKALLDYR LANGS NORSKEKYSTEN!

Ett av verdens mest fiskerike område ligger rett utenfor norskekysten og der er det rundt ca. 150 fiskearter. Og det er organisert fangst på ca 45 arter av de 150 artene. Det finnes også mange arter i det norske farvann, og her er det ca 30 forskjellige fiskearter. Og her er det mange typer god matfisk. Hvis vi tar godt var på fisken i havet og passer på å ikke fiske opp for mye fisk, kan vi sørge for å kunne fiske fisk i mange flere år fremover. Derfor er det viktig å ikke ta for mye av det. Fisking er noe som har foregått ved kystfolket i over 2000 år. Norge har store ressurser av fisk og det rare med Norge, er at fisken kommer helt inn til kysten.
Vi deler inn de ulike fiskeartene inn i familier ut i fra hvordan de ser ut i oppbygdningen og biologiske egenskaper.

Laksefisk langs norskekysten:
Torsk, breiflabb, laks, regnbueørret, røye, sik, kolje (også kalt hyse), lange, brosme og sei
Flatfisk langs norskekysten:
Blåkveite, sjøtunge, kveite, rødspette, skate (rokke), makrellstørje (tunfisk), makrell, piggvar.
Sildefisker langs norskekysten:
Sild, brisling, gråsteinbit, breiflabb, uer: vanelige uer, snabeluer og lusuer, gjedde, ål, abbor, flekkesteinbit.
Skalldyr langs norskekysten:
Reker, kreps, hummer, kongekrabbe, taskekrabben, blåskjell, østers og kamskjell.


Alle disse kan fås i butikken, men ikke alle er like lett å få tak i. Noen må også kanskje spesialbestilles. Men de mest vanlige er makrell, kveite, rødspette, torsk, laks, sei, sild, reker, kreps, hummer, blåskjell, krabber, østers og kamskjell.

Næringinnhold i fisk:
Dette varierer fra art til art, men magre fisker inneholder mye proteiner, fete fisker inneholder sunt omega-3 fettsyrer og Skalldyr tilfører oss viktige mineraler, spesielt sink. Har du et variert kosthold og spiser fisk minst 1-2 ganger i uken, får du i deg mye av de proteinene og mineralene du trenger.
Magre fisker:
De inneholder rundt ca. 3 % fett. De magre fiskesortene lagrer fettet i leveren. Leveren kan inneholde 50-70% fett, mens fiskemusklen bare inneholder ca. 0,3 % fett. Torsk, laks, sei, hyse, lyr, lange, brosme, gjedde og abbor er de magre fiskene vi har.
Mellomfet fisk:
Disse inneholder 3-7% fett. Mellomfete fisker kan ha fettet lagret både i fiskekjøttet, særlig rundt finnene og buken, og i leveren. Mellomfete fisker er fisker som laks, ørret, kveite og uer.
Fet fisk:
Inneholder over 7 % fett. Fete fisker har lite fett i leveren, men mye i kjøttet – opptil 30%. Fete fisker er sild, makrell ål og blåkveite.

Hvor mye vitaminer og mineraler en fisk har, kommer an på fiskeart og hvilken årstid det er. Fiskekjøttet er rikt på B-vitaminer, fet fisk og fiskelever inneholder A- og D- vitaminer. Mineralinnholdet i fisk er rikt og sammensatt, de viktigste er selen og jod. Kaliuminnholdet i sjømat er høyt, men naturiuminnholdet er lavt, dette er gunstig ernæringsmessig sett.

MIKROBIOLOGI

MIKROBIOLOGI!
Hva er en mikroorganisme?
Det er en organisme som man ikke kan se med det blotte øyet.

Hvilke mikroorganismer kjenner vi til?
Vi kjenner til f.eks protozoer, bakterier, mykoplasmer, virus, sopp- og algearter.

Hvilken gruppe mikroorganismer prates det ofte om når det har oppstått en matinfeksjon eller matforgiftning, og hva er forskjellen på disse begrepene?
Bakterier. Du blir syk av selve bakterien når du får matinfeksjon. Og matforgiftning blir du syk av toksinene som er avfallstoffer av bakteriene.

Hvilke krav for levevilkårene trenger bakteriene for å trives?
Bakteriene trenger næring, fuktighet, passe temperatur (ca. romtemperatur), passe PH, og noen trenger oksygen for å overleve.

Hvilke forebyggende tiltak skal de som arbeider med mat/næringsmidler gjøre for å forhindre matinfekjoner og matforgiftning?
Ha god personlig hygiene (vaske hender, pusse tenner, rent hår), god produksjonshygiene, ren arbeidsplass, rene redskaper, utstyr og unngå kryssforurensning.

Hvorfor finnes det mikroorganismer?
Mikroorganismer er viktige for å nedbryte avfall. F.eks muggsopp kan brukes til å lage pencelin som brukes til en infeksjon.

Hva er navnet på de mikroorganismer som er nyttige for enkelte matvarer?
Gjærsopp – gjærbakst
Muggsopp – oster
Melkesyrebakterier – Yoghurt og lignende

Fersken

FERSKEN!

Kilde: frukt.no

HISTORIE:

Denne frukten er oprinnelig fra Kina, og tilhører samme plantefamilie som plommer, mandler og aprikos.En fersken ligner på et eple i formen.fruktkjøttet er hvitt eller gult med en stein i midten. denne steinen kan være vanskligere å fjerne fra noen sorter, det varierer.skallet har et dunete belegg og har en rødgul farge.

BRUKSOMRÅDER:

Kan brukes som fyll i kaker, til kompott eller man kan spise den som et mellommåltid, til dessert eller man kan bruke den i fruktsalat.

Næringsinnhold i fersken: Denne frukten inneholder: Mye A vitaminer og noe mineraler.Lite fett.

OPPBEVARING:

Fersken bør oppbevares så nærme 0 grader som mulig. Ligger frukten vått eller fuktig kan dette ødelegge skallet og bli mugg av det.

KVALITETSKRAV:

Dette er en frukt som kan bli fort skadet. Skallet skal være glatt og det skal ikke være noen mørke flekker i skallet. For å beholde kvaliteten på frukten, bør du behandle den forsiktig.

Brokkoli

BROKKOLI!

Kilde: frukt.no

HISTORIE:

Brokkolien er i slekt med blomkålen. Dette kan man se på formen. Denne grønnsaken har også fått navnet sitt pga det ser ut som små buketter som er satt sammen. Brokkoli dyrkes her i Norgen, men har blitt dyrket i mange hundre år rundt Middelhavet.

BRUKSOMRÅDER:

Brokkoli kan kokes som brukes som tilbehør til de fleste retter. Enten det er fisk, kjøtt eller andre ting. Noe som også går ann, er å kutte den opp i små buketter og bruke den i wok.

Næringsinnhold i brokkoli: Brokkolien inneholder masse C vitamin , men også A og B. Det er 90 g vann i brokkolien og 86 % av den er spiselig.

OPPVBEVARING:

Brokkolien bør holdes i en tempratur på ca 0-2 °C. Jo bedre omgivelser brokkolien holder seg i, jo lenger holder den seg. Gjenomsnitts holdbarhetstiden er ca 2 uker.

KVALITETSKRAV:

Den skal ha en frisk grønn-farge og være fast i konsistensen. Det bør ikke være mørke flekker eller skader på brokkolien. Bladene skal ikke være gule eller missfarget.

Eple

EPLE!

Kilde: frukt.no

HISTORIE:

Det er ukjent hvor mange varianter av eplet det finnes, men denne frukten ble allerede kjent ved steinalderen. Eplet er kjent fra Bibelen, der Adam gir Eva et eple. Om det var et vanlig eple, eller granateple vet vi ikke. Asia er eplets opprinnelses land.

BRUKSOMRÅDER:

Eplet er nok mest kjent ved å spises slik som den er. Eller i pai. Epler kan også spises ved siden av ost, i fruksalat, kuttes opp og brukes i salat,presses til juice, lages til syltetøy eller i en annen type dessert.

Næringinnhold i et eple: Eplet inneholder en del kalium of fosfor. 92 % av eplet er spiselig og det innholder 86 g vann.

OPPBEVARING:

For at eplet skal holde legs mulig, bør det ligge i en tempratur på rundt 1-2 °C. Hvor lenge eplet holder seg, det kommer ann på type, hvor modent det er, lagringsbetingelser og hvilket land det har blitt dryket i. De fleste har et fruktfat i stuetempratur, men da holder det ikke like lenge som det ville ha gjort hvis det la i riktig tempratur.

KVALITETSKRAV:

Eplet skal ikke ha mørke flekker i skallet. Stilken skal være på og eplet skal væra fast i konstistensen. Hakk i skallet eller andre støtskader, er ikke godkjent for å legge ut i butikken.

Blomkål

BLOMKÅL!

Kilde: frukt.no

HISTORIE:

Denne grønnsaken drykes rundt store deler av landet, men kommer opprinnelig fra landene rundt Middelhavet. Blomkålen har fått navnet blomkål etter en navn som betyr blomstrende kål eller kålblomst. Dette er fordi blomkålen ser ut som det er små buketter som sittersammen i en klynge.

BRUKSOMRÅDER:

Blomkål kan man bruke som kokt grønnsak eller stuede ved siden av mange retter. Spises som rå til dip, i blomkålgrateng, brukes i salater ol.

Næringsinnhold i en blomkål: Blomkålen inneholder mye mere vann enn det vi kanskje trodde. Når den er rå, syns det ikke at det er vann i den, men når den blir kokt, kan vi se det tydelig. Det er rikelig med vitamin-c og kalsium i en blomkål.

OPPBEVARING:

Blomkålen bør oppbevares i en tempratur på ca. 2-4°C. Hvis blomkålen er av god kvalitet bør den kunne oppbevares på den beste måten. Dette gjøres ved at det er lav tempratur, høy luftfuktighet og er beskyttet mot lufttrekk.

KVALITETSKRAV:

Blomkålen skal ikke ha mørke flekker på bukkettene. Den skal også være sprø, tett og fast i konsistensen. Den skal ha en farge som er enten kremhvit eller hvit. Den får lett mørke flekker, hvis man ikke behandler den riktig.

Drue

DRUE!

Kilde: Frukt.no

HISTORIE:

Druen har vært kjent i Asia i over 5000 år. Og Asia landet den kommer i fra. Druen er en av de fruktene vi har kjent til lengst. Denne frukten blir dyrkest mest her i verden. Kun 10 % spises naturlig, 10 % blir brukt til å lage rosiner av og til saft. Resten blir brukt til vin-produksjon. Det finnes rundt ca 1000 forskjellige variander av denne frukten. Men vi pleier å skille mellom røde, blåe og grønne druer. Og mellom vindruer og borddruer.

BRUKSOMRÅDER:

Drue er godt til ost, spises naturlig/som den er, presses til vin, i fruktsalat, waldorfsalat eller som en annen type dessert.

Næringsinnhold i druer: Druen inneholder mye g med vann og 96 % av druen er spiselig. Den inneholder også mye kalium, fosfor og kalsium

OPPBEVARING:

Hvor tøy eller lav tempraturen bør være på der druene skal oppbevares, kommer an på sorten. Men den bør ligge i en tempratur på 0-2 °C for at den skal beholde smak og vare lenger. Druer kan ha fortsatt god kvalitet etter flere uker under gode oppbevarings forhold.

KVALITETSKRAV:

Skallet på en drue bør ikke være "bløtt" . De skal var faste i konsistensen, sitte fast på stilken og uten skader eller sprekker i .

Avocado

AVOCADO!

Kilde: frukt.no

HISTORIE:

Denne grønnsaken er opprinlig i fra Mellom-Amerika, men dyrkes nå i de fleste tropiske og subtropiske steder. Avocadoen har enten et grønt eller svart skall. Denne grønnsaken finnes også i flere varianter. Avocado er egentlig en frukt, men blir oppfattet som en grønnsak og vokser på trær.

BRUKSOMRÅDER:

Avocadoen har en nøtteaktig smak som gjør at den er god til mange forskjellige retter. Den kan moses og brukes til en dip. Da heter det Guacamole. Hvis du kutter avocadoen i små biter, er dette en god grønnsak/frukt å ha i en salat.

Næringsinnhold i en avocado: En avocado inneholder en del kalium, kalsium, fosfor og magnesium. Den inneholder 72 g vann og kun 71 % av den er spiselig.

KVALITETSKRAV:

Det finnes forskjellige varianter av avocado-sorten, men det mest vanlige kravet er at kjernen skal løsne lett i fra fruktkjøttet, at den gir etter for et lett håndavtrykk.

Banan

BANAN!

Kilde: frukt.no

HISTORIE:

.

Banan er den eldste kulturplanten vi har og den er opprinnelig fra Sydøst-Asia. Helt siden 1905 har Norge importert bananer inn til landet. Bananene høstes når de er umodne og uspiselig. Så fraktes de til Europa og blir modnet der før de blir solgt på markeder, i butikker osv.

BRUKSOMRÅDER:

Banan er en frukt som kan brukes til mye. En dessert som de fleste tenker på når de hører ordet banan, er banansplitt. Banan kan også brukes i fruktsalat, spises som ett mellommåltid, til andre desserter, som kakefyll i bløtkake eller moses til babymat.

.

Næringsinnhold i en banan: Det er nok mer vann i bananen enn det vi tror. Det er hele 76

g med vann i en banan. En banan inneholder mye magnesium og kalsium.

.

OPPBEVARING:

.

Hvor lenge en banan kan holde kommer an på hvor i modningsprossenesn den er. Bananen holder seg lengre hvis den er i en temperatur på rundt 12-14 °C. Setter du bananene på et kjølerom el. kan bananen miste smaken og bli grå i fargen.

.

KVALITETSKRAV:

.

En banan skal ikke har mørke flekker eller skader i skallet. Det skal heller ikke være myke området på skallet.

Asparges, grønn & hvit

ASPARGES, GRØNN & HVIT!

Kilde: frukt.no

HISTORIE:

HVIT:

Denne grønnsaken er kjent helt i fra romertiden, og er en gammel kulturplante. Lengde og tykkelsen på aspargesen kan variere ut i fra hvilket land de vokser opp i . Hvit asparges gror tildekket og beskyttet. Den blir høstet når tuppen på aspargesen synes ved overflaten av jorda.

GRØNN:

Grønn asparges gror åpent og er ikke tildekket. Denna grønnsaken vokser over jorden i sollys. Sammen med hvit asparges, så er denne en gammel kjent grønnsøk i fra romertiden.

BRUKSOMRÅDER:

Asparges er en grønnsak som egentlig kan brukes til mye. Men dette kommer ann på fantasien. Asparges som tapas, til spekemat, til en bifftallerken osv.

Næringsinnhold i en asparges: Aspargesen inneholder mye g med vann , men kun 75 % av den er spiselig. Denne grønnsaken inneholder mye kalium og folat.

OPPBEVARING:

Aspargesen bør holdes borte i fra direkte lys og lufttrekk. Den aspargesen som kan miste konsistensen hvis den blir fuktig, er den hvite. Den grønne skal ha litt fuktighet, men dette skal ikke den hvite ha.

KVALITETSKRAV:

Den skal ha en fast konsistens og rett form. Toppen skal være tett og hel, men stilken skal være saftfull, sprø og frisk. Det bør være et skjær av lyse lilla farge i den hvite aspargesen. Har noen av aspargesene mørke flekker, er de ikke gode nok.

Appelsin

APPELSIN!

Kilde: Frukt.no

HISTORIE:

Appelsinene var kjent i Europa som prydbusk siden 1500-tallet. Men på begynnelsen av 1800-tallet begynte fruktproduksjonen i Europa. Navnet Appelsin kommer i fra det tyske ordet Apfelsine, som betyr kinesisk eple. Blond og rød er to hovegrupper appelsinen kan deles inn i . Røde appelsiner har rødt fruktkjøtt og blonde appelsiner har gult fruktkjøtt.

BRUKSOMRÅDE:

Denne frukten kan presses til juice eller spises som den er. Men den kan også gjerne brukes i fruktsalater, som garnityr, som dessert, i marmelade, eller i sauser.

Næringsinnholdet i en appelsin: En appelsin inneholder masse C-vitamin. Men den inneholder også 13 andre vitaminer og mineralerne fosfor, jern og kalium.

OPPBEVARING:

Hvis du legger appelsiner på ett frukfat i stuetempratur, kan de holde seg i 1-2 uker. Ligger de i kjøleskapet holder de i ca 2-3 uker. Appelsiner holder lenger hvis de ligger kaldt rett etter plukking. Da er holdbarheten ca. 4-14 uker, men dette varierer fra sort til sort. Men de bør ligge i en tempratur på 2-4°C

KVALITETSKRAV:

En appelsin skal ha et skall som løsner lett og den skal ha få steiner. Fargen bør helst være en sterk oransje farge og fruktkjøttet skal være fast og ingen "bløte" områder som kan kjennes utenpå skallet.

Agurk

AGURK!

Kilde: Frukt.no

HISTORIE:

Denne grønnsaken er fra India og kom til Norge rundt 1600-tallet. Agurken ble dyrket i Kina i over 3000 år siden og nå vokser den vilt ved foten av Himalaya. På markedet er de mest vanlige agurkene salatagurk og slangeagurk. Men det finnes mange fler agurk-typer enn det.

BRUKSOMRÅDER:

Agurk er en grønnsak som kan brukes til både salater, i pastaretter, fiskeretter, på brødskiva eller i baguetter. Men agurken er nok mest kjent ved å brukes i salater. Den kan enten kuttes opp i terninger eller i skiver.

Næringsinnholdet i agurken: Agurk er en grønnsak som inneholder mye vann. Og det er kun 3 % av agurken som ikke er spiselig. Denne grønnsaken inneholder mye kalium og fosfor.

OPPBEVARING:

Agurken bør holdes kjørlig. Men helst ikke mange gradene under 12°C . Er det for kaldt, fryser agruken og den blir ødelagt.

KVALITETSKRAV:

Agruken skal være fri for bløte flekker og prikker. Den skal ha en bøy, men ikke for bøyd. Konsistensen skal være fast og fargen skal være mørk grønn. Skallet bør væra glatt eller lett knudrete.

Ananas

ANANAS!

Kilde: Frukt.no

HISTORIE:

Ananas er en tropisk frukt som kom til Europa med Columbus. Den vokser fortsatt vilt i Brasil og høstes året rundt.

BRUKSOMRÅDER:

Ananas er en frukt som godt kan brukes i kjøtt- og fiskeretter. Den kan like så godt spises som ett mellommåltid eller i desserter, salater ol.

Næringsinnhold i ananas: Den inneholder en del g med vann og kun 53 % av ananasen er spiselig.

OPPBEVARING:

Frukten bør oppbevares kaldt i et kjøleskap. Ligger den ute i romtempratur, kan den fort bli overmoden og til slutt bli uspiselig. For å fremskynde modningsprossesen, bør den ligge i en tempratur på 8-20°C . Er den allerede moden, og skal beholde den slik, bør den ligge i en tempratur på 4-8°C .

KVALITETSKRAV:

Frukten høstes som umoden slik at den modner på vei til Norge og div andre land. Ananasen skal se frisk ut i skallet og på bladene. Frukten skal også være tung i forhold til størrelsen og være velformet.